Gratis spill for gutter og jenter
5 TING JENTER GJØR SOM ER TURN-ON
➡ ♥♥♥ Link: Gutter og jenter
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Stacey1984
Sosialt kjønn er knyttet til forventningene vi har til gutter og jenter fordi de biologisk sett er forskjellige. Vi tenker også å tilby ulike utkledningsklær som passer til et variert utvalg av roller. Det at gutta henger etter når det gjelder faglige prestasjoner er altså et robust funn. De speiler seg kanskje i det de ser på nettet, og bruker blant annet slanking som et middel for å oppnå «drømmekroppen».
Realitetsnivået: brukes rommet likt eller ulikt av gutter og jenter 10 11 Observasjonene ble utført på de to krokene vi hadde funnet store forskjeller tidligere: rolle- og kjørekrok. En kan spørre seg om jentene er tydeligere i rollevalg og har lettere for å finne passende roller i rollekroken som er utstyrt med kjøkken, hjemlige møbler og dokker. Compatible with Chrome Windows only , Firefox and Internet Explorer 6 through 9.
Menn runker på cam - Spill nå med Jeremy Belpois, Ulrich Stern, Odd Della Robbia, Yumi Ishiyama og Aelita i Lyoko er virtuelle verden fra datamaskinen din.
Seks gutter og to jenter på samme rom. I Forsvaret, kjent fra tidligere forskning som et sted der seksuell trakassering har særdeles god grobunn. Vi tenkte at dette sikkert ikke er så greit for jentene, sier Ulla-Britt Lilleaas, som sammen med Dag Ellingsen står bak rapporten. Før de ankom leieren hadde også noen av jentene tenkt i samme baner, for eksempel hun som gikk til innkjøp av store truser på Cubus. Men i stedet for økt fokus på kjønn og seksualitet, fant forskerne at fellesrommene virket «avkjønnende». For rekruttene som hadde førstegangstjenesten sin i hæravdelingen i nord-Norge, som Lilleaas og Ellingsen har studert, var fellesrom så normalt at forskerne måtte pushe på med spørsmål for å få dem til å snakke om det. De hadde gått inn i en felles modus hvor kjønnsstereotypier forsvant, eller i hvert fall ble mindre tydelige. Det hjalp med uniform i tillegg, det var ikke så lett å se forskjell på dem, sier Lilleaas. Lagfølelsen Fellesrommene ga rom for å fokusere på det å være i militæret, mente ungdommene. Mens man hjemme og på skolen ikke var venner med hverandre på grunn av all sjekkinga, måtte jenter og gutter her bli kompiser. Og da var det viktig at jenter ikke klikket seg sammen og baksnakket og sånt, som de gjorde på skolen. Det med fellesrom var rett og slett en «jævla god idé». Guttene på sin side satte pris på at det var lettere å snakke om viktige ting og ikke bare griseprat, når det var jenter på rommet. Motiverte jenter og gutter Men avkjønningen til tross — de fleste av jentene i hæravdelingen nordpå går rundt og er nervøse for at de ikke strekker til fysisk. Og de er svært klar over at én jentes fysiske nederlag påvirker dem alle: «For hver jente som ikke klarer det, så er det sikkert 20 gutter som sliter like mye. Men siden det er færre jenter, så virker det som det er mange flere av dem når de først detter ut». Flere av jentene mener det er lettere å bli akseptert av guttene med fellesrom. De er flinkere til å dusje og vaske, dette blir trukket frem som positivt av ledelsen, sier Dag Ellingsen. For de er altså ikke så opptatt av kjønn i hæravdelingen i nord — de er opptatt av militærtjenesten. Alle på avdelingen har aktivt valgt en av de hardeste utdanningene militæret har å by på, også jentene, som utgjør 10 prosent av rekruttene. Ellingsen tror det kan ha påvirket det positive resultatet. Jentene på avdelingen virker dessuten godt orienterte om hva tjenesten innebærer. Les også: Dag Ellingsen har vært prosjektleder for forskningen på maskulinitetskultur i forsvaret. På rekruttutdanningen i Sjøforsvaret bor man på jente- og gutterom. Kjønn ble her en betydelig forskjellsfaktor mellom rekruttene, og særlig de rene jenterommene ble oppfattet som problematiske. Så lager man stereotypier om hverandre. Det er disse mekanismene fellesrommene er med på å bryte ned, sier Ellingsen. Og de er ofte preget av konflikter og klikkdannelser. Forskeren tror noe av det handler om at jentene ofte har forskjellige ambisjonsnivåer. Et annet spørsmål er om forsvaret i høy nok grad har realitetsorientert disse jentene. Hva vet de om de fysiske kravene, at du skal ut i skog og mark, bære tungt, fryse? Hun som ikke orket Jentene i Sjøforsvarets rekruttavdeling fikk dessuten dårlig rykte som følge av et knippe vandrehistorier. Historiene handlet om jenta eller jentene som måtte bæres rundt vannet, eller jenta som la seg ned og ikke ville være med på øvelsene. Og så var det de guttegærne jentene som tok bilde av seg selv i badedrakt og hjelm og la ut på Facebook. Når jenter oppfattes som useriøse blir andre jenter og gutter sure på dem. Ulla-Britt Lilleaas har tidligere forsket mest på kjønn og helse, men kommer også i fortsetningen til å forske mer på kjønn i militæret. Det skorter ikke på tidligere studier som har vist at mannskultur i forsvaret går ut på å seksualisere kvinner, som av naturen ikke hører hjemme i mannsbastionen. Heller ikke i den tilnærmet avkjønnede hæravdelingen i nord slapp rekruttene unna denne tradisjonen. Men det ene tilfellet som ble observert — en mannlig rekrutt som forsøkte å ødelegge en jentes rykte fordi hun avviste hans forsøk på å sjekke henne opp — ble møtt med motstand av de andre guttene. I Sjøforsvaret og Kystvakten fant forskerne betydelig flere eksempler på seksuell trakassering og negativ maskulinitet. Her ble blant annet et sett rutiner husket ved hjelp av henvisninger til kvinnelige kjønnsorganer. Dette var sånt jentene selv mente de bare måtte finne seg i. Det verste tilfellet av trakassering forekom på et fartøy. Ledelsen her hadde forsikret Lilleaas om at de hadde full kontroll over alt som foregikk og oppdaget når ting skjedde. Og da forskeren bodde på fartøyet var det godt miljø og samarbeid mellom gutter og jenter. Da de en tid senere fikk fire nye mannskap, oppdaget imidlertid ikke ledelsen at disse fire bidro til så mye griseprat at det kvinnelige mannskapet oppfattet det som trakassering. Til slutt lukket de seg inne på lugarene. En ble sykemeldt og to ønsket å slutte. Dette var jenter som i utgangspunktet var svært motiverte for jobben, og videre tjeneste som befal, forteller Lilleaas. Les også: Et ledelsesansvar Lilleaas og Ellingsen er svært kritiske til forsvarets regel om at problemer helst skal løses på lavest mulig nivå. De tror dette bidrar til å hindre arbeidet mot seksuell trakassering, fordi sakene ikke kommer frem i lyset og håndteres skikkelig. De anbefaler forsiktighet når det gjelder å innføre fellesrom på andre avdelinger i forsvaret. Lederen var oppmerksom på jentene som var der, han fulgte med på hva som skjedde. Døren hans var alltid åpen, han ville heller høre om litt for mye enn litt for lite. Det var ikke mange ting han ikke visste, sier Lilleaas. Ledere på alle nivåer må være med, og man må ha gode rapporteringssystemer. Det er også mulig det fungerer best på steder med streng utvelgelse av rekrutter, supplerer Ellingsen. Han tror kjønnsnøytral verneplikt vil gi forsvaret mulighet til å velge ut de aller beste av begge kjønn, og med det skape et enda mer vellykket og likestilt forsvar. Forførende entusiasme Ungdommene Lilleaas og Ellingsen har intervjuet kommer rett fra en alkoholisert og seksualisert russetid, til grå vegger, mørke gardiner og respatex-gulv i en trist og fengselsaktig institusjon. Til streng disiplin, frokost klokka seks om morgenen, og hardt arbeid til åtte på kvelden. De har ikke internett, de kan ikke ringe når de vil, de er isolert fra omverdenen. Og de bare elsker det. Det samme gjør rekruttene ved Sjøfartsavdelingen, til tross for høyere grad av konflikt og trakassering. Så stor er entusiasmen til de unge rekruttene, at den har fullstendig smittet av seg på forskerne. Selv om de er dødsslitne, sier Ellingsen, som i sin tid motvillig utførte sin verneplikt. Nå sier jeg til alle jenter jeg møter at de må komme seg inn i forsvaret, forteller Lilleaas. Vi har funnet en del tilfeller av relativt grov trakassering. Men det er ikke noe argument mot å ha kvinner i forsvaret. Hvis de kan bruke erfaringene fra hæravdelingen med fellesrom videre, så er de på god vei. Og de tar det alvorlig, det er vårt inntrykk. Rapporten Forsvaret: Likestillingens fortropp, baktropp og kamparena ble bestilt og finansiert av Forsvarsdepartementet. Det annonserte prosjektet om maskulinitetskultur i militæret ble vunnet av Oxford Research i samarbeid med professorene Ulla-Britt Lilleaas og Michael Kimmel. Forskningen ble utført fra 2011-2013 av Ulla-Britt Lilleaas og prosjektleder ved Oxford Research, Dag Ellingsen. Raporten har blitt kommentert og kvalitetskontrollert av Professor Michael Kimmel. Forskningen består av følgende deler: 1 Et kvalitativt forprosjekt bestående av intervjuer med 13 enkeltpersoner, seks kvinner og sju menn, i høytstående posisjoner i militæret. Saksstudiene ble utført i en militærenhet i Nord-Norge og ved en rekruttenhet i marinen i Sør-Norge. En mindre studie ble også utført på et kystvaktskip. Totalt 70 individer ble intervjuet. Det inkluderte dybdeintervjuer med ti kvinner og ti menn som ble intervjuet i tre omganger: ved begynnelsen av førstegangstjenesten, etter 4-5 måneder i tjeneste, og ved slutten av førstegangstjenesten. Materialet inneholdt også deltakende observasjoner, e-poster og sms-kommunikasjon.